Vi hadde knapt rukket å flytte inn i nye lokaler i Kirkegata da pandemien snudde opp ned på tilværelsen. Våre tjenester var på det tidspunktet i stor grad knyttet opp til fysiske møter og kurs, men fra mars måtte vi finne alternative leveransemodeller. Da var det godt å ha en endringsdyktig organisasjon, som på kort varsel klarte å omstille seg for å levere tjenestene digitalt. Gjennom 2020 har vi gjort store løft, og går ut av året med mange svært relevante erfaringer som nå skaper videre utvikling av tjenestedesign og løsninger. Samtidig så er det en viktig erkjennelse at våre tjenester og vår samhandling ikke bare kan leveres digitalt. Verdien av å møte både deltakere, arbeidsgivere, oppdragsgivere og kolleger fysisk har blitt svært synlig.

Der vår kjernevirksomhet kunne levere tjenester digitalt fra hjemmekontor var situasjonen for Mersmak annerledes. De opererer i et marked som i stor grad drives av at folk er på kontoret og/eller kan møtes i sosiale lag. Når Norge hadde de mest krevende tiltakene, ble store deler av driften rammet, og det var mange som ble permittert. I hovedsak kortvarig, og året ble avsluttet med full aktivitet. Hel Ved og Hjelpemiddelservice hadde derimot tilnærmet normal drift, men med retningslinjer i tråd med myndighetenes anbefalinger.

For øvrig har 2020 vært et anbudsår. Slik har det vært siden 2014, da anskaffelser av tjenester til jobbsøkere i mye større grad ble anbudsutsatt. Personlig er jeg glad i dynamisk marked og åpen konkurranse, men det er ikke alle tjenester som egner seg like godt. Etter drøye 5 år i denne bransjen så ser jeg noen utfordrende sider ved nåværende praksis. Anbud har den konsekvensen at det kun er noen få vinnere og mange tapere. Tjenestene blir mer standardiserte og ofte sentraliserte. De små, lokale leverandørene vil risikere å forvitre og forsvinne. Relasjonsarbeidet til det lokale næringsliv, som er nøkkelen for å lykkes med arbeidsinkludering, er ekstra viktig for personer som står lengre unna arbeidslivet. Dette avgjørende tillitsbaserte samspillet vil bli oppstykket og pulverisert, ved hyppige leverandørskifter som et anbudsregime gir. Ikke minst ser jeg hvor tøft det er for kompetente og engasjerte ansatte å kjenne at jobben deres er på anbud hvert 3-4 år. Samtidig som de skal jobbe med personer som står utenfor arbeidslivet. Det er et stort paradoks!

Anbudsvinner

Når det er sagt så skal jeg, med stolthet og glede, si at vi vant alle anbudene våre i 2020. Det er en bekreftelse på at vi har lykkes med å omstille oss til nye rammebetingelser og at vi kan konkurrere både på kvalitet og pris. Nå ser vi frem til å levere gode tilbud til NAV og våre deltakere i de kommende årene, mens vi venter på at det siste anbudet tildeles i løpet av 2021.

Gode formidlingsresultater

I 2020 har 257 mennesker fått seg ny jobb (219) eller startet på utdanning (38) etter å ha deltatt i ulike programmer hos Ressurs. En viktig faktor for god måloppnåelse er et godt samarbeid både med NAV og inkluderende arbeidsgivere i Tromsø og omegn.

En drift i økonomisk balanse

Samtidig som vi lykkes med vårt samfunnsbidrag og skaper samfunnsøkonomiske gevinster for flere hundre millioner kroner, ser vi også tilbake på et økonomisk solid år. Selskapet leverer et driftsresultat som er i balanse. Samtidig har vi realisert en eiendom som gir et godt årsresultat og bidrar til å ytterligere styrke selskapets egenkapital. Så lenge ikke nye endrede forutsetninger endrer på vår drift, har vi nå et økonomisk fundament for fremtiden. Dette skal vi bruke til å videreutvikle vår kompetanse og våre tjenester for morgendagens arbeidsmarked og jobbsøkere.

Hvordan ser 2021 ut?

Etter 5 år i bransjen har jeg lært meg at ingenting er forutsigbart eller statisk. Vi lever under politiske rammebetingelser, i et veldig tøft anbudsmarked. Jeg er trygg på at selskapet er rustet for fremtiden, men jeg tror det er viktig at både eiere, oppdragsgivere og politikere ser verdien av de lokale inkluderingsbedriftene før det er for sent.